Ergaenden

Lengst aust på Ergan.

Uttale: ærga`ènnjinj.

-- HS.

Ergan

Haugen mellom Været og Vika. Namnet kjem truleg av eit gammalt ord erg, som heng saman med adjektivet arg (= sint, gretten). Ei slik namngjeving kan komme av assosiasjonar til vêret, jf. uttrykk som Han e jammen arg i dag!. I så fall kan namnet vere sett fordi denne haugen gav livd for storhavet og det arge styggevêret utafor. Same namnet er òg brukt andre stadar, m.a. om ei hard og arg elv. Dersom denne forklaringa stemmer, må namnet vere frå før vikingtida, dvs. at det er av dei eldste namna i Buaværet.

Uttale: ærganj.

-- HS

Ergan Kystfort

Krigshistorisk museum fra andre verdenskrig

I løpet av andre verdenskrig bygde tyskerne et av sine sterkeste kystfort i Bud for å kontrolere den sterkt trafikerte Hustadvika utenfor Bud. Fortet er nå restaurert og det er åpent for omvisning flere ganger daglig. Fortet har kommandosentral, kanonstillinger, sykestue og vannreservoar i fjellet. Det har utstillinger om lokale krigsbegivenheter. Fortet trekker hvert år mange turister fra inn og utland som kommer for å se på fortet.
Like ved kystfortet ligger et fugleberg med hundrevis av krykkjer i sesongen.

Fortet ble bygd på Ergan i perioden 1941 - 1945, og omfatter:

• Anlegg i fjell med operasjonsrom, kommandosentral og forlegningsrom.
• Våpen, utrustning og tekniske installasjoner.
• Personlig utstyr
• En utstilling om de lokale krigsbegivenheter

Historikk

Etablering:
Tyskerne kom til Bud og Ergan i begynnelsen av mai 1940. Planleggingen av fortet ble gjort i løpet av kort tid og ble ikke endret siden. Marinen og hæren var ansvarlig for utbyggingen.
Utplassering av artilleriet:
I april 1941 ble Heeresküstenartillerieabteilung 486, med sine selvstendige batterier satt opp i Berlin. Et av disse batteriene, Heeresküstenbatterie 996, med sine 4 kanoner ble fordelt til Bud.
Utbygging:
Utbyggingen av fortet begynte senvåren 1941, men byggingen av tunneler og standplasser begynte noe senere. Kommanodsentral, operasjonsrom etc. ble sprengt ut i fjell. Arbeidet med utbyggingen ble avsluttet i april 1943.
Vedlikehold og utbedring:
Frem mot krigens slutt fortsatte utbedringen av kystfortet, som nå var en del av et omfattende forsvarssystem som gikk fra Petsamo til Spanskekysten. Ergan Kystfort var slik en del av "Atlanterhavsvollen".
Avvikling:
Fra mai til november 1945 ble fortet demontert. Våpen og ammunisjon ble dumpet i havet, og brakkene med inventar solgt.

Våpen og utrustning

Hovedskytset:
Bestod av 6 kanoner av fransk opprinnelse (krigsbytte fra felttoget i Frankrike i 1940). Den tyske betegnelsen var 15,5 cm K 416 (f). Kanonrøret var 4,95 cm langt og kanonen hadde en rekkevidde på 17.000 m. Kanonen var egentlig en feltkanon, men ble montert på dreielavett for bruk mot sjømål.

Nærforsvar:

• 2 stk. 5cm KwK i sokkellavett
• 1 stk. Skoda 4,7 cm Pak 36 bunkerkanon
• 1 stk. 3,7 cm KwK
• 2 stk. 4,7 cm Pak (panzerabwehrkanone)
• 1 stk. bombekaster av fransk opprinnelse
• 1 stk. bombekaster av tysk opprinnelse
• 2 stk. mitraljøser av norsk opprinnelse
• 30 stk. flammekastere (Flammwerfer 41)
• 2 stk. 150 cm lyskastere.
  Det var to lyskastere på 150 cm i diameter som hadde tilknytning til Ergan Kystfort. De stod oppmontert et stykke fra fortet, fordi tyskerne regnet med at det første de allierte ville bombe, var lyskasterne. De hadde en rekkevidde på 22 km, og en lysspredning på 10 meter. De ble drevet av et aggeregat med en effekt på 28kW. Det er fortalt at under monteringen av en av lyskasterne, en kald vinterkveld med falmmende nordlys over himmelen, kom en luring fra Bort til tyskerne, pekte mot nordlyset og sa: "Se, nå er engelskmennene kommet med blitz for å ta dere". Hvorpå tyskerne rettet lyskasterstrålen og skyts mot nordlyset og fyrte av.

Luftforsvar:

• 4 tyskproduserte luftvernkanoner (Flak 38)

Sjøforsvar:

• Sjøvarslingsradar (FuMO 3) for marinen.
  Radaren som hørte til fortet var en sjøvarslingsradar for marinen. Den var opprinnelig tenkt montert oppe på Ergan, men fordi den ville komme i kanonenes siktelinje, og fordi den krevde en viss høyde over havet for å virke, ble den plassert i Kjeksa, ca 2 km øst for Ergan. Radaren var en overflatevarslingsradar for marinen og hadde opprinnelig stått på et krigsskip.

Bemanning og kommandoforhold

Batterier:
Normal oppsetning: 2 offiserer, 13 underoffiserer og 52 mannskap. I tillegg kom 20 infanterister - totalt ca. 90 mann.
Flyvarsling:
8 soldater fra Luftnachrichtengruppe som var beordret til Ergan ved varslingsoppgaver.
Organisasjon Todt:
40 mann, konstruksjons- og byggeoppdrag
Sjøvarsling:
Marinen hadde et ukjent antall sambandspersonell fra Krigsmarinen som bemannet sjøvarslingsradaren i Kjeksa.
Krigsfanger:
I skolehuset var det 110 polske fanger, og på bedehuset 40 russiske fanger. (Bemanningen varierte fra 300 til 350 soldater).

Selv om kystbatteriet var et hærkystbatteri, var det kommandomessig underlagt "Seekommando Molde", når det gjaldt operasjoner mot sjømål. Under operasjoner på land, var batteriet underlagt sjef for infanteridivisjonen, som var stasjonert på Dombås.

Fangene

Selv om tyskerne hadde en egen bygge- og konstruksjonsgruppe til utbyggingen av "Festung Bud", så benyttet de krigsfanger til å gjøre det tunge manuelle arbeidet. Tyskernes rå behandling av fangene vakte avsky blandt befolkningen i Bud. Fangene, 110 polakker og 40 russ, levde og ble behandlet som dyr. De to fangegruppene måtte bo hver for seg. Kom de sammen ble det slagsmål. Plakkene ble derfor innkvartert i skolen, mens russerne fikk bo på bedehuset.

Mange av fangene var svært fingernemme. De laget fint utskjært trearbeid som de brukte til bytte for bl.a. mat og sigaretter. Byttehandelen var ikke alltid like enkel. De som kastet mat til fangene når de gikk forbi, kunne risikere å bli straffet hvis dette ble oppdaget, men ikke alle tyskere reagerte like sterkt på dette. Det fantes de som snudde ryggen til under byttehandelen og lot som om de ikke så noe... Mange av disse fangearbeidene kan man idag se utstilt i museumsdelen av Ergan Kystfort.

Forholdet mellom sivilbefolkningen og okkupasjonsmakten

Rasering av bebyggelsen:
I 1942/43 satte okkupasjonsmakten i verk en omfattende rasering av bebyggelsen. 36 bolighus, 8 løer og sjøhus ble revet. Ødeleggelsene var ikke en terroraksjon, men gjort av millitære hensyn. Likevel var det en katastrofe for dem det gjaldt.
Behandling av krigsfangene:
Tyskernes rå behandling av krigsfangene vekte avsky i Bud, og befolkningen hjalp fangene til tross for de skarpe reaksjonene de utsatte seg for. Begge disse forhold bidro til at motstanden økte.
Befolkningen engasjerte seg i den sivile og militære motstand i:
Kirkekampen, skolekampen og de kommunale myndigheters passive motstand mot "Nyordningen".

Batteriet på Ergan var i kamp bare en gang og den lokale motstanden ble holdt innenfor rammer som gjorde represalier overfor befolkningen unødvendig.

Motstanden mo tyskerne ble holdt på et nivå som gjorde det unødvendig med represalier mot befolkningen. Det var ingen direkte aksjoner. Buaværingene løy, stjal og bedro tyskerne så godt de kunne, men på en slik måte at de ikke ble straffet for det. Det står mang en grunnmur og andre byggverk den dag i dag i Bud som er satt opp av "tyskersement" fra krigen. Eller om man ser det slik det virkelig var; av norsk sement som tyskerne hadde stjålet. Etterretningsorganisasjonen XU, hadde to representanter i Bud som kartla de tyske anleggene og sendte rapporter videre til England.

Tyskerne bygde både piggtrådsperringer og la minefelt i et stort område rundt Ergan. I tillegg var det flere vegsperringer i dette systemet. Både Bud og buaværingene ble preget av å ha tyskerne så nær innpå seg de fem årene krigen herjet. Folketallet under krigen var på ca. 750 mennesker. I tillegg kom 350 soldater og 150 krigsfanger. Samholdet bygdefolket imellom vokste seg sterkt i krigsåra, og slik er det fremdeles. Lag og foreninger hadde ikke lette forhold å arbeide i under krigen, men sang- og musikk-kulturen haddet det lettere, og blomstret slik opp. Det er vel kanskje også noe av grunnen til det rike sang- og musikklivet som eksisterer i Bud idag.

I dag

Idag er det som var "Festung Bud" restaurert og omdøpt til Ergan Kystfort, og er blitt et krigshistorisk museum. Selv om alle våpet og ammunisjon ble dumpet i havet, og utstyr og inventar ble fjernet, så er mye utstyr kommet tilbake til fortet i form av gaver og deporasjoner, både fra privatfolk, Forsvarsmuseet, Hjemmefrontmuseet, Rustkammeret og Romsdalsmuseet som det samarbeides med.

Titusenvis av mennesker besøker Ergan hvert år. Noen kommer for å besøke museet, der de blir fortalt om forholdene tyskerne, fangene og befolkningen levde i under krigsåra. Like mange kommer for å se på den spesielle utsikten man har herfra. Bautasteinen på Ergan står der og minner oss om Norges frigjøringskamp (Riksmøtet i Bud, 1533) fra danskeveldet for over 400 år siden. Det underjordiske krigsfortet vil sikkert også stå der i hundrer av år og minne oss om en mørk og dyster tid i Norges historie: Den tyske okupasjonen. Folk vil sikkert også i fremtiden, slik som før, komme opp på Ergan i all slags vær for å se på utsikten over havet, holmene og landet innenfor.

Ergan Kystfort, 6430 Bud
Tel. (+47) 71 26 15 18
Mob. (+47) 91 51 05 26
Åpningstider: 10:00 - 18:00
Guiding: 13:00, 15:00
Utenom åpningstidene er fortet åpent på bestilling!

Haugen

Eigedomen på sørvestsida av Ergan ned mot Kleppen.

Uttale: ´hæun.

-- HS

Steinparken

Arne Viken hadde ideen, geolog Inge Bryhni fagkunnskapen og Britt Sundsbø ved Ergan Kystfort/Romsdalsmuseet entusiasmen og pågangsmotet. Til sammen klarte de å lage Steinparken i Bud ved Havnebruddet og Ergan Kystfort.
Steinparken gir et bilde av berggrunn og løsstein som fins i ytre deler av Møre og Romsdal fylke. De er plassert i grupper etter hvordan de er blitt til:

• Gneiser, som er typisk omdannede (metamorfe) bergarter og de mest utbredte over hele fylket.
• Størkningsbergarter, her dyp- og gangbergarter som er størknet fra smeltemasser (magma) under jordoverflaten.
• Mørke, sterkt omdannede (metamorfe) bergarter, hvorav noen er dannet under ekstremt høye trykk meget dypt under overflaten.
• Marmor og andre tilknyttede metamorfe bergarter. Hornblendeskifer (grønnskifer).
• Langveisfarende flytblokker som er kommet hit med drivis og isfjell ved slutten av siste istid.
• Sedimentære bergarter.